Da vi fortøyde i Potamos, den lille sirkulære bukten som fungerer som øyas havn, kunne jeg se folk stimlet sammen foran et virvar av hvite hus. "Dette er landsbyen Potamos, hvor de fleste av lokalbefolkningen bor," sa Eleni Marinou, en annen klimaforsker og medlem av Pangea. "Resten av øya er ubebodd."

"Alle disse menneskene har kommet for å hilse på nye ankomster klokken 04:30 om morgenen?" Jeg spurte henne.

"Hvert skips ankomst er en mini fiesta her," svarte hun.

Tross alt bor bare 22 mennesker på Antikythera året rundt. Men dette landlige landskapet kan snart endre seg, med Pangeas store plan om å gjøre øya om til en verdensomspennende klima-superstasjon.

 

Antikythera ligger mellom Kreta og Kythera på et punkt der tre hav, Egeerhavet, det joniske og det kretiske, konvergerer, og har en unik geostrategisk posisjon. "Antikythera ligger i krysset mellom luftmasser fra alle kontinenter," sa Vassilis Amiridis, klimaforsker og forskningsdirektør ved Det nasjonale observatoriet i Athen (NOA), som leder den vitenskapelige komiteen til Pangea. Dette betyr at store luftpakker fra alle kontinenter, med evnen til å ta på seg temperatur- og fuktighetsegenskapene til deres respektive opprinnelsessted, møtes nøyaktig over Antikythera, noe som gjør øya til det Amiridis beskriver som en "meteorologisk smeltedigel". I tillegg er det ingen lysforurensning, så forskerne kan observere himmelen klart og enkelt.

Her, sa Amiridis, kan du finne støv fra Sahara, tefra fra Etna og slagg fra kanadiske skogbranner. 28. august 2018, for eksempel, oppdaget Pangeas systemer en sjenerøs mengde slaggpartikler som hadde blitt sprengt på de øvre lagene av jordens atmosfære av de kanadiske skogbrannene uker tidligere, og hadde reist i 15 dager før de landet på Antikythera.

Dette er ekstremt viktig, siden det å ha et sted hvor støv fra forskjellige steder samles kan fortelle oss store ting om støvtransportprosesser, sa Amiridis, og forklarte at det kan hjelpe oss å forstå ekstremværfenomener og lage tidlige varslingssystemer for dem, samt gjøre bedre spådommer om hvordan klimaendringer påvirker været.

«[Øya] er det ideelle naturlige laboratoriet for å studere hvordan aerosoler [små partikler som støv, røyk eller tåke som er suspendert i luften] danner skyer, et nøkkelfenomen for å forstå og stoppe klimaendringer, sa han.

Pangea mottok nylig finansiering på rundt $25m fra EU. Teamet, som for tiden består av rundt 30 forskere, for det meste ingeniører og fysikere, bruker det til å installere toppmoderne teknologier på øya. Spesielt utfordrer de mye av den nåværende vitenskapelige konsensus rundt støvpartikler i luften.

"Konvensjonell kunnskap sier at støvpartikler er tilfeldig orientert i atmosfæren. Vi sier at disse partiklene kan justere seg vertikalt i luften," sa Amiridis. Hvis Pangeas teori viser seg å være sann – som forskerne burde vite om et år – må vi kanskje revurdere alt vi visste om klimaendringer: «Vertikalt justerte støvpartikler lar 10-20% mer stråling snike seg gjennom atmosfæren og nå bakken," sa Amiridis og forklarte at denne ekstra strålingen kan resultere i en stadig varmere planet.

Forskerteamet besøker for tiden øya i grupper på fem en gang i måneden, men planen er at grupper av internasjonale forskere skal bo på øya i lengre perioder i spesialbygde vitenskapsherberger. For resten av tiden er bare 1 kvadratkilometer ut av Antikytheras 22 kvadratkilometer store område bebodd. Øya har ingen bensinstasjoner, ingen klesbutikker, ingen bakerier og kun to tavernaer, hvorav den ene også fungerer som minimarked og postkontor. Av de 22 fastboende er alle under 65 år i den overveldende minoriteten.

I 2019 tilbød den lokale gresk-ortodokse kirken å betale folk for å flytte til den underbefolkede øya, som rapportert i Business Insider, men lokalbefolkningen fortalte meg at ideen ble forlatt før den ble implementert, selv om de ikke visste hvorfor. I stedet håper de få gjenværende antikytheranerne at denne nye tilstrømningen av forskere kan hjelpe til med å snu formuen deres. «Pangea vil forandre øya vår. Vennligst gjør ditt beste for å hjelpe den vakre øya vår," sa en lokal. En annen kvinne fortalte meg hvordan hun elsker disse "fysikere" som sine egne barn. I det store og hele feirer de forskernes ankomst som noe som vil bringe et friskt pust til kysten deres.

Det kan virke usannsynlig at Antikythera har en berømt fortid, som de sammensveisede lokalbefolkningen alle er umåtelig stolte av. Moderne antikyterere sporer sine aner til de hovmodige kreterne som gjorde opprør mot tyrkerne under Hellas' osmanske okkupasjonsår, forlot Kreta og slo seg ned på denne øya.

i tillegg Antikythera-mekanismen, en fascinerende gammel gresk mekanisk enhet som ble brukt til å beregne og vise informasjon om astronomiske fenomener i 100 f.Kr., ble hentet i lokale farvann i 1901 fra vraket av et handelsskip som hadde sunket tidlig på 1. århundre f.Kr. (du kan se mekanismens rester i Gresk nasjonale arkeologiske museum i Athen).

Det virker da passende at øya som vasket opp verdens eldste datamaskin for mer enn et århundre siden benytter seg av noen av verdens flinkeste hoder for å bidra til å skape nye fremskritt i kampen mot klimaendringer.

Jeg ble minnet om øyas storslåtte arv da jeg dro til Climate Change Observatory of Antikythera senere samme dag med Tsichla og Marinou, sammen med Spiros Metallinos, stasjonsoperatøren, og Ioanna Mavropoulou, en administrativ ansatt for forskningsstøtte.

For å nå observatoriet i Katsaneviana, en øde bygd ca. 4 km sør for Potamos som ruver over resten av øya i en høyde på ca. 193m, sikksakk opp noen fantastiske stier til en fantastisk utsikt over øyas ginklare vann. Underveis så jeg en ullbelagt, storhornet geit – sannsynligvis en vill – som sto på kanten av en bratt kløft, bare en av flere tusen av hans slag på øya.

Da vi endelig nådde observatoriet, ble jeg slått av hvor overjordisk det så ut. Ved siden av en enorm antenne var det en hvit-grå beholder som huset PollyXT, et instrument som bruker lasere til å måle bevegelsen av små støvpartikler suspendert i luften, samt vanndamp og skyer i atmosfæren, og sender dataene til NOA for analyse . Da mørket senket seg senere den natten, gjorde PollyXTs triks meg andpusten; den elektriske grønne strålen skjøt gjennom himmelen som en magisk trapp til glitrende galakser.

Til høyre for PollyXT var et gyllent fotometer, som er på linje med solen for å måle mengden elektromagnetisk stråling som når jorden, og sender data til Nasa. I nærheten lå en imponerende hvit kuppel et solpolarimeter som følger solens bane på himmelen og måler retningen til støvpartikler i atmosfæren. Mens Mavropoulou og Tsichla kikket gjennom polarimeterets teleskop, stirret jeg framover mot de tåkede utkantene av det nordvestlige Kreta i det fjerne, og søkte etter selve punktet der de tre havene møtes.

Pangea planlegger å installere opptil 40 flere vitenskapelige instrumenter i løpet av de neste tre årene. Disse vil variere fra skyradarsystemer for å hjelpe oss å forstå hvordan skyer reflekterer sollys og fanger infrarød stråling, til avanserte spektrometre som måler klimagasser nøyaktig og hyppig, til sofistikerte Doppler Lidar-systemer som måler hvordan klimaendringer bremser vindene våre – og mye mer.

Etter at klimaforskerne hadde inspisert instrumentene deres, dro vi tilbake til Potamos. Marinou fortalte meg at vi var invitert til en skytshelgen-feiring den kvelden på tavernaen. "Det vil være musikere som spiller den kretiske lyraen live, og vi kan drikke litt tsipouro (sterk gresk konjakk),» sa hun entusiastisk. "Før kan vi ta en kopp gresk kaffe på den andre tavernaen."

Det så ut til at hun og resten av Pangea-forskerne navigerte livet på denne røffe, forblåste holmen ganske bra. Snart vil flere klimaforskere fra hele verden forhåpentligvis korrespondere med Nasas flysentre om morgenen og drikke tsipouro med lokalbefolkningen om kvelden. Den lille øya kan være verdener bortsett fra Pangea, megakontinentet, men den fortsetter sin rolle i å utvide vitenskapens horisont – denne gangen ved å skrive et helt nytt kapittel i kampen mot klimaendringer.

Morgendagens verden er en BBC Travel-serie som besøker geniale samfunn rundt om i verden som tilpasser seg miljøendringer eller som finner nye måter å leve bærekraftig på.