WWF-rapporten fremhever seks miljøsår under bølgene forårsaket av klimakrisen

Det er anslått at 80-100% av viftemuslingpopulasjoner nylig gikk tapt under en plutselig økning i dødeligheten i Spania, Italia og andre regioner i Middelhavsbassenget, mens 30% av alle røde koraller ble ødelagt av en enkelt storm.

Tropicaliseringen i Middelhavet er utbredt, med temperaturer som stiger 20% raskere enn det globale gjennomsnittet, fisk som migrerer, invasive arter dukker opp mens innfødte arter forsvinner, marine angiosperm-sjøenger og korallrev blir ødelagt, og manetpopulasjoner sprer seg. De ovennevnte konsekvensene av klimakrisen på Middelhavet er avslørt i en fersk rapport fra World Wildlife Fund med tittelen "The Climate Change Effect in the Mediterranean: Six Stories from an Overheating Sea." Rapporten forklarer videre de seks følgende primære effektene av klimaendringer på Middelhavet:

Den økte vanntemperaturen skaper "tropiske" forhold; resultatet er at innfødte arter enten fortrenges eller dør ut.

Nesten 1000 nye utenlandske arter (126 av dem er fisk) har kommet inn i Middelhavet, noe som har forårsaket en nedgang i innfødte bestander. I israelske farvann har innfødte bløtdyrpopulasjoner gått ned med rundt 90%, mens utenlandske arter, inkludert den mørke ryggfotfisken, nå utgjør 80% av fangsten i Tyrkia. Parallelt påtreffer man nå arter fra lenger sør, som barracuda og dusky grouper, utenfor kysten av Liguria i Nord-Italia.

Det har vært en betydelig utvidelse av manetbestander, spesielt i de sørlige regionene, som har opplevd stadig hyppigere og lengre befolkningseksplosjoner. Langvarig overfiske har drastisk redusert bestander av fiskearter som tidligere konkurrerte med maneter om maten, og i dag fanger visse fiskere mer maneter enn fisk.

Neptun-gressenger er truet av stadig varmere vann og et stigende havnivå, noe som har hatt en ødeleggende innvirkning på både biologisk mangfold og "blått karbon"-lagring - altså de marine plantene som absorberer karbondioksid fra atmosfæren. Det er anslått at Neptune-gressengene lagrer 11-42% av Middelhavsregionens CO2-utslipp.

Omtrent 30% av alle røde koraller som består av gorgonere, eller havvifter, i det liguriske hav ble ødelagt etter en enkelt storm i oktober 2018. Dessuten blir mange andre typer koraller som bidrar til komplekse middelhavsøkosystemer ødelagt av ekstreme værfenomener med økende frekvens.

Anslagsvis 80-100% av viftemuslingpopulasjoner gikk nylig tapt utenfor Spania, Italia og andre regioner på grunn av økende dødelighet. Dette toskallede bløtdyret, det største endemiske bløtdyret i Middelhavet, gir ly for 146 andre, mindre arter.

WWF-rapporten peker på det farlige forholdet mellom virkningene av klimaendringer på den ene siden, og de som er provosert av direkte menneskelig press på livet i havet, gjennom overfiske, forurensning, kystutvikling og seiling, på den andre.

Et avgjørende tiltak som er nødvendig for å stoppe vår negative påvirkning på havet er opprettelse og effektiv forvaltning av marine verneområder (MPA). I dag dekker slike områder bare 9.68% av Middelhavet, hvorav bare 1.27% er vesentlig regulert. Nylig bemerket forskning fra WWF Mediterranean Marine Initiative at 30% i Middelhavet må beskyttes for å begynne å gjenopprette økosystemene, la fiskebestander komme seg, dempe virkningene av klimaendringer og sikre bærekraftig fiske og turisme, samt matsikkerhet og velstand for lokalsamfunn. Panagiota Maragou, bevaringsdirektør ved WWF Hellas, bemerket: "Vi tar sikte på å beskytte 30% i Middelhavet med effektive forvaltningstiltak for å redusere presset på økosystemene og hjelpe dem med å bli motstandsdyktige mot klimakrisen, samtidig som vi revurderer måten som vi bruker naturressurser."